– Begge disse områdene har hatt bred politisk og faglig oppmerksomhet de senere år, mye fordi befolkningen opplever at de ikke får god nok hjelp. Likevel ble dessverre 2023 nok et år der rekordmange tok kontakt med oss fordi de ikke fikk den hjelpen eller den informasjonen de trengte, sier nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud, Jannicke Bruvik.
Psykisk helsevern øker mest
I 2023 fikk Pasient- og brukerombudet over 2200 henvendelser knyttet til omstendigheter rundt psykisk helsevern. Pasientgruppen er den med raskest økende antall henvendelser til oss de siste tre årene.
Over 20 % av de som kontakter Pasient- og brukerombudet om psykisk helsevern, gjør det fordi de har fått avslag på henvisning til spesialisthelsetjenesten. En del av disse får ikke tilbud i kommunen fordi kommunen mangler kompetanse, og pasienten vurderes som for syk til å få hjelp der. Samtidig risikerer pasientene å stå helt uten hjelp når de da blir avvist for behandling i spesialisthelsetjenesten.
De psykisk sykeste får mangelfull hjelp
– Det er et paradoks når de som er sykest, og gjerne dårligere enn andre psykisk syke pasienter i kommunen, får lite eller ingen hjelp. Her har norsk helsevesen mye å hente på å bli bedre. Det må en innsats til over hele landet. Både på sykehusene, men ikke minst i kommunene, påpeker Bruvik.
Andelen henvendelser til Pasient- og brukerombudet på grunn av avslag er høyere innenfor psykisk helsehjelp enn alle andre spesialiteter i helsetjenesten.
Flest tar kontakt om fastlege
Til sammen er det flest henvendelser til Pasient- og brukerombudet om fastlegetjenesten. Over 3500 tok kontakt om dette i 2023, det utgjør over halvparten av alle sakene fra kommunal helse- og omsorgstjeneste. Også her sees en økning fra året før.
– Selv om ferske tall fra Helse- og omsorgsdepartementet viser at for første gang på mange år går tallet på nordmenn uten fastlege ned, betyr ikke det at pasienter og brukere opplever at fastlegekrisen er over, mener Jannicke Bruvik.
Tidligere, og særlig i 2022, fikk Pasient- og brukerombudet mange henvendelser om mangel på fastleger. Det bildet har endret seg.
– I 2023 handlet flere henvendelser enn før om fastlegens tilgjengelighet. Pasienter forteller oss at det er vanskelig å komme gjennom på telefon til fastlegen, og at det er lang ventetid på time. I tillegg kontaktes vi av de som er misfornøyd med selve konsultasjonen. Pasienter, brukere og pårørende sier at legen er uforberedt og ikke er kjent med innholdet i journalen deres. Det skaper frykt for svikt i behandling og forsinket diagnose, sier Bruvik.
Bruvik viser til at det nå er over 200 000 innbyggere som mangler fastlege, men det er enda flere på venteliste for å bytte fastlege.
– Over 300 000 ønsker å bytte, men får per i dag ikke brukt retten til å skifte fastlege. Nok et eksempel på stadig flere pasient- og brukerrettigheter som blir brutt, eller som ikke fungerer slik de var ment.
Dette er Pasient- og brukerombudet spesielt bekymret for i norsk helsevesen
– Den helt ferske årsmeldingen vår er skrevet på bakgrunn av våre erfaringer og alle de vi møter og hører fra gjennom hele året. Foruten fjorårets 18.241 henvendelser fra pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell, omfatter det treffpunkt og dialog på ulike nivå i hele helse- og omsorgstjenesten lokalt, regionalt og nasjonalt. Også politikere, interesseorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, Statsforvalter, Helsetilsynet, Norsk pasientskadeerstatning, for å nevne noen. Det danner grunnlag for tre områder som gjør oss ekstra urolige for pasienter og brukere, sier Bruvik.
Disse er:
1. Pasientrettigheter blir brutt eller fungerer ikke slik de var ment
2. For lav kvalitet i tjenestene gir høy pasientsikkerhetsrisiko
3. Norge har langt igjen før helsetilbudet er likt for alle