Hvert år siden 2016 har Pasient- og brukerombudet hatt en økning i henvendelser om fastlegetjenesten fra innbyggere i hele landet. I 2024 peker for første gang pilen nedover. Likevel friskmeldes ikke fastlegeordningen. Det kommer frem i Pasient- og brukerombudets ferske årsmelding fra 2024.
– Det er en dreining i hva fastlegesakene våre handler om; mindre om at mangel på fastlege er problemet, men mer misnøye med innholdet i selve tjenesten, sier nasjonal talsperson i Pasient- og brukerombudet, Jannicke Bruvik.
Pasient- og brukerombudet har lokale kontor i alle landets fylker, og er et gratis lavterskeltilbud til hele befolkningen. De lokale ombudene hjelper pasienter og brukere for at deres behov, interesser og rettssikkerhet ivaretas i møte med helsevesenet.
Flest tar kontakt om fastlege
Fastlegesaker er øverst på listen over hva Pasient- og brukerombudet blir mest kontaktet om gjennom året. Over 3200 saker ble registrert i 2024, på tross av at det har vært et område som har fått massiv politisk og faglig oppmerksomhet de siste årene.
– Kan det årelange fokuset på kvantitet i fastlegetjenesten ha ført til at kvaliteten har fått for lite fokus? spør Bruvik, og legger til;
– Vi er bekymret for at det er en konsekvens. Nå hører vi mer om at pasienter og brukere ikke er fornøyd med det som skjer under selve konsultasjonen hos fastlegen, eller at oppfølgingen i etterkant ikke er god nok. Det gjelder for eksempel ufullstendig føring i journal, henvisninger som blir lovet, men ikke skrevet, og henvisninger som mangler vesentlig informasjon.
Pasient- og brukerombudet kontaktes også om konsultasjoner som er så korte at pasienten ikke får fortalt det viktigste før avtalen er over, og om saker der fastlegen ikke oppdager sykdom som burde blitt oppdaget.
– Det skaper uro for om en får den hjelpen en skal, sier hun.
Fremdeles ikke nok fastleger
For få fastleger gjør at de fleste innbyggerne i Norge ikke har en reell mulighet til å bruke retten til å bytte fastlege.
– Det gjør det også vanskelig å få fornyet vurdering av en annen lege i fastlegeordningen, som igjen gjør at det er en lang vei å gå før fastlegekrisen kan sees på som avblåst. Dette er et helt konkret eksempel på hvordan fastlegemangel blir en pasientsikkerhetsutfordring, mener Jannicke Bruvik.
– En uheldig utvikling
I 2024 fikk Pasient- og brukerombudet nærmere 2800 henvendelser knyttet til omstendigheter rundt psykisk helsevern.
– Økningen fra om lag 2200 saker i 2023, viser nok en gang at pasientgruppen er den med raskest økende antall henvendelser til oss de siste fire årene. Halvparten av alle som kontakter oss om misnøye med manglende tildeling av tjenester, kommer fra psykisk helsevern. For tre år siden var tallet nede på 38 %. Dette er en svært uheldig utvikling, sier Bruvik.
Psykisk syke pasienter klager mest på avslag
Andelen henvendelser til Pasient- og brukerombudet på grunn av avslag er høyere innenfor psykisk helsehjelp enn alle andre fagområder i helsetjenesten.
– Vi ser dette i sammenheng med den voldsomme økningen i antall rettighetsklager til Statsforvalter de siste par årene. De melder selv om mangel på ressurser til å behandle klager innen frist, og vi blir kontaktet av bekymrede innbyggere som er redde for å ikke få den hjelpen du har behov for og har rett på, sier Bruvik.
– Om du trenger helse- og omsorgstjenester og ikke får det, er det i utgangspunktet lenge å vente i tre måneder på svar. At kun halvparten av de som klager besvares innen fristen på 90 dager er uakseptabelt, og en hel evighet for mennesker i sårbare situasjoner.
Pasient- og brukerombudet er svært opptatt av å få mer informasjon om hvorfor det har vært over en dobling i rettighetsklager på to år, og ønsker å hjelpe til med å finne svar som gjør at samfunnet kan jobbe målrettet for å snu den negative utviklingen.