OM PASIENT- OG BRUKEROMBUDET
Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene.
Hvis du har hatt opplevelser i helse- og sosialtjenesten som du ønsker å ta opp, kan du ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Ombudet kan gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.
Av pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland Sandra Fahre
Helsedirektør Bjørn Inge Larsen har startet en debatt om hvordan vi bruker helsekronene når det ikke er nok til alle. Debatten er nødvendig og den må skje i det åpne rom, ikke på bakrommet. Prioritering av pasientgrupper må skje etter gjennomtenkte prinsipper og ikke etter hvor mye som står igjen på årets budsjett eller pasientens evne til selv å kjempe seg fram.
Bedre kontroll
Utvikling av bedre metoder skjer kontinuerlig. Pasienter som vi ikke kunne hjelpe tidligere, kan i dag få god behandling og vi ønsker selvsagt denne utviklingen velkommen. Det er også helt i orden at den som utvikler noe nytt, tjener penger på det, men det er her det er lett å trå feil.
For eksempel har vi sett mange tilfeller av at nye og dyrere medisiner, viser seg å gi liten eller ingen gevinst for dem som bruker dem, når det blir undersøkt i ettertid. Det gjelder flere av de nye legemidlene mot kreft. Mange av de såkalte ”jeg-også-legemidlene” er modifiserte utgaver av etablerte medisiner. Men prisen er ofte det mangedobbelte og legemiddelprodusentene markedsfører dem under falskt flagg som medisinske nyvinninger.
Troen på det som mer nytt og lovende, kan forlede oss alle.
Myndighetene har tatt grep for å begrense legemiddelindustriens inntjening på slike medisiner, bla gjennom strengere regler for blå-resept-ordningen. Det betyr sparte helsekroner på systemnivå og det er først og fremst på systemnivå prioriteringer hører hjemme.
Etisk klemme
Det er ikke til å unngå at legen vil ha debatten om bruk av ressurser med seg i møtet med den enkelte pasient. Det er imidlertid viktig å holde fast på at det ikke først og fremst er i møte mellom lege og pasient at prioriteringene skal gjøres. Innsparinger i helsevesenet kan ikke skje ved at legen pålegger sin pasient ”å leve med plagene”, samtidig som tilgjengelig behandling finnes. Det vil være å sette både pasient og lege i en etisk klemme de ikke skal være i.
Møtet mellom helsearbeideren og den enkelte pasient skal i liten grad preges av økonomi. I noen få tilfeller står man likevel på valg mellom behandlingsmetoder med ulik pris. Da er det imidlertid viktig at debatten er ført og prioriteringene er løftet opp på systemnivå.
Det er ombudets erfaring at mye overbehandling kunne vært unngått gjennom en god samtale. Dersom legen hadde tatt seg tid til å forklare at den nye og dyrere medisinen ikke ser ut til å være bedre enn den gamle, blir det forstått. På samme måte er det viktig for pasienten å vite at det kanskje er knyttet usikkerhet til behandlingen og den kan ha bivirkninger.
Nedprioritering
Lange ventetider er en nedprioritering av bestemte pasientgrupper. Det er derfor svært viktig at dette skjer etter bestemte prinsipper. Vi ser dessverre at politiske og faglige valg slår ut i urimelig lange ventetider for enkelte pasienter. Organisering, avtaler og bevilgninger gir ikke alle tilstrekkelig hjelp.
Pasientombudet i Hedmark og Oppland har engasjert seg i saken til Terje Kristiansen, som endelig fikk operasjon etter to års ventetid, og var tilbake i full jobb noen dager senere (Reportasje i HA 16. juni).
Når Karin Andersen (SV) i avisa dagen etter er både opprørt og overrasket over saken, er det likevel på sin plass å minne om den politikk regjeringen har ført både i Storting og regjering. Ventetiden på en rekke behandlinger har økt de siste årene, som et resultat av politiske valg. Ventetid på behandling er et resultat av de beslutninger politikere tar. Politikere og myndigheter må være seg bevisst at disse beslutningene kan slå ut i lange ventetider for pasienter som burde hatt raskere hjelp.
Politikk og fag
Det som gjør saken til Terje Kristiansen spesiell, er at pengene var brukt opp for året for den type operasjon han trengte. Det er i etterkant gitt ekstrabevilgning, men for Kristiansen ble situasjonen uverdig og ventetiden urimelig lang. Hans situasjon var et resultat av valg på både politisk og faglig nivå. At han ikke ble ansett å være rettighetspasient, gjorde at nærmest falt ut av systemet.
Skille mellom pasienter som etter loven har krav på behandling innenfor en bestemt frist (rettighetspasienter) og pasienter som ikke har en slik rett, er politisk besluttet. Sistnevnte pasienter har imidlertid også krav på en god medisinsk vurdering av sin situasjon. At pengene er brukt opp for året er en begrunnelse som er pasienten uvedkommende.
Det krever mot av våre politikere å prioritere, for det innebærer å si fra om hvilke grupper som ikke skal få behandling, i alle fall ikke uten å betale selv. Det er imidlertid nødvendig at det er laget gode systemer som ivaretar alle grupper av pasienter. Systemene for prioritering må bygge på gjennomtenkte prinsipper og ikke tilfeldige budsjettposter og den enkeltes evne til selv å ta seg fram i systemet.
Webredaktør : Kjell J. Vang (Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag)
Redaktør : Runar Finvåg (Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal)