OM PASIENT- OG BRUKEROMBUDET
Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene.
Hvis du har hatt opplevelser i helse- og sosialtjenesten som du ønsker å ta opp, kan du ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Ombudet kan gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.
Av pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland Sandra Fahre
Retten til å stå i kø
Denne våren har vært preget av avsløringer i pressen om køordningene for pasienter. At vi ønsker oss raskere og mer avansert behandling enn den vi får, er neppe noen hemmelighet. Vi er også kjent med fra før at enkeltpasienter av og til har falt mellom to stoler, og har fått behandling for sent. Det har imidlertid vært en bitrere pille å svelge at pasientens rett til behandling bevisst er satt til side av økonomiske hensyn. Det bryter med allmenngyldige verdier vi mener skal gjelde for helsevesenet. Avsløringene ved Sykehuset Asker og Bærum rokker nettopp ved vår tillitt til at alle i helsevesenet gjør så godt de kan for pasientene.
Det er ikke blitt avslørt like graverende forhold ved andre helseforetak. Det er likevel påfallende at det nå gis vesentlig kortere frister for behandling innen psykisk helsevern, sammenlignet med tiden før Bærumsaken kom opp. Vel og bra det, men siden det ikke er blitt flere behandlere, er det nærliggende å spørre om det også andre steder ble satt for lange frister tidligere. Uansett er det ikke tvil om at saken har fungert som en vekker for mange deler av tjenesteapparatet.
Pasient- og brukerombudet oppfordrer pasienter til å være mindre tålmodige når de står i behandlingskø og bruke de klageordninger som faktisk finnes for å få raskere hjelp. Det er alle tjent med, det er ikke å snike i køen.
Det første du kan gjøre er å be fastlegen din om kopi av søknaden om undersøkelse eller behandling, altså henvisningen. Du vil kunne korrigere eller supplere opplysningene som legen har gitt om deg, slik at vurderingen av når du skal ha behandling blir riktig. Dersom du får en frist for behandling som du mener er for lang, skal du klage til den institusjonen som har fastsatt fristen. Husk på at den fristen du får er det siste tidspunktet det er forsvarlig å gi deg behandling. Lengre skal du ikke vente.
Klarer sykehuset likevel ikke å gi deg behandling innen den fristen som de selv har satt, har du to muligheter: Du kan klage til Helsetilsynet eller du kan kontakte HELFO pasientformidling på telefon 815 33 533. HELFO vil finne et annet tilbud til deg, i offentlig eller privat helsetjeneste. Helseforetaket får regninga.
Helse Sør-Øst har refset sykehusene for at de er altfor passive når de ser at de ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser overfor pasienten. En pasient som har fått en behandlingsfrist, har etter pasientrettighetsloven krav på behandling. Dessverre vet ikke pasienten på dette tidspunktet at hun kanskje likevel må vente lenger enn det som er forsvarlig. Muligheten til å finne et tilbud et annet sted i landet gjennom fritt sykehusvalg, er da neppe lengre aktuell. Det ville bli tilbake til start - med ny ventetid.
Psykisk helsevern er et område hvor det i praksis er svært vanskelig å finne alternative tilbud. En pasient med selvmordstanker og spaltet personlighet kontaktet ombudet med akutt behandlingsbehov. Hun hadde allerede ventet i over 3 måneder etter at fastlegen forsøkte å få henne innlagt på akuttavdeling i sykehus. Når sykehuset 2 dager før fristen gikk ut, varslet at de likevel ikke kunne gi henne et tilbud, ble det på mange måter et svarteperspill der pasienten satt igjen med svarteper. Hun hadde med store vanskeligheter ventet i tillit til at sykehuset ville gi henne et tilbud. Mange ønsker at de hadde kontaktet Pasient- og brukerombudet tidligere, slik at vi kunne ha bistått med å lose dem videre i en liten jungel av klageordninger som finnes.
Sykepleieren som ”løper bena av seg” i sitt daglige virke for pasientene, må ikke bli skyteskive for kritikk av systemene for prioritering av pasienter. Ansvaret for å ordne behandlingskøen på en hensiktsmessig måte ligger på ledelse og administrasjon. I tillegg har Storting og departement et stort ansvar for de økonomiske rammene, og ikke minst for hvordan helsevesenet er organisert her i landet.
Det er likevel en sammenheng mellom helsearbeiderens innsats og arbeidet med å prioritere pasienter riktig. Dersom pasienten kommer sent til behandling, får helsearbeidere en vanskeligere jobb med å lykkes i sitt arbeid. - Et barn som har ventet i 6 måneder på behandling for sin depresjon, har ganske enkelt et dårligere utgangspunkt for å bli frisk. Derfor er Pasient - og brukerombudet bekymret for at Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) er en av de tjenestene som ikke klarer å gi behandling raskt nok. Problemet har vedvart over lang tid, så dessverre er det mange barn som har fått et dårligere utgangspunkt for voksenlivet. Mange som ikke får rask og god hjelp i krisetider, må slite med psykiske vansker senere i livet. Å spare penger i barne- og ungdomspsykiatrien er derfor en særdeles dårlig investering.
Webredaktør : Kjell J. Vang (Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag)
Redaktør : Runar Finvåg (Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal)